mensen

faen, jeg har mensen i dag, og jeg skulle egentlig knulle en gutt i dag... jeg har egentlig ikke perioden min enda, men det kom plutselig nåå, faenfaenfaen !!!
skulle egentlig legge ut bilde av at jeg menser, men rakk ikke å ta opp mobilen før det kom utover hele rommet mitt.

- ainzz <3   

Takk til deg, Morten.  Tror jeg bytter passord

Tåk tåk tåk

De siste ukene har jeg satt så utrolig pris på hver eneste lørdag og søndag. Hverdagene er ofte stressende, og helt like. Stå opp>spise>skole>spise>trening>dusje>spise>lekser> Uten en eneste liten time pause. Sånn er det hver eneste dag, og da er det ekstra deilig når helgen kommer. På solfylte hverdager er selvfølgelig alt mye bedre, både å gå til skolen og til trening. Men uansett, de dagene man virkelig kan slappe av, må man huske på å nyte fullt ut. For meg vil ikke det lenger si å dra på fest, shoppe eller møte flest mulig mennesker. Jeg er så utrolig glad for at jeg ikke tenker sånn lenger, at jeg ikke synes det er det ungdomstiden handler om. Nå er en fantastisk dag for meg, en dag da jeg får trent, gått tur i solen, hørt på fin musikk, spist god mat og tilbrakt tid med familien uten at det oppstår krangel. Mandag til torsdag er det lite tid å nyte alt dette ordentlig, så da er helgen fin å ha.

Selvfølgelig elsker jeg å være med mennesker og gjøre litt "større" ting, men det er ikke det viktigste. Og når jeg først tilbringer tid med folk, er det mennesker jeg føler meg komfortabel med, som jeg vet er bra for meg. Da er selskapet viktigere enn eventen. Ønsker ikke å prøve å innynde meg hos overdrevne og platinablonde jenter som ikke  burde være platinablonde, og gutter som er bestevenn med sitt eget speilbilde. (For å dra frem noen ekstreme eksempler, som selvfølgelig har mange minst like ille underkategorier.)

Men det jeg vil frem til, er at nå når jeg merker hvor godt jeg liker helger med fint vær, gleder jeg meg veldig, veldig mye til sommerferien. De to månedene med fri, er en sånn vokseperiode. Da man forandrer seg, forhåpentligvis til det bedre. Foreløpig inneholder ikke ferien min noen sydentur. Heldigvis. Helt på ekte, jeg liker ikke å reise utenfor Skandinavia. Det er skummelt, både å fly og å ferdes rundt i et ukjent land. Eller, jeg har jo likt veldig godt å være i varmere land, særlig et sted jeg var i Hellas med mamma, Madly og Ida. Men det var fordi det var en nydelig øy som ikke var infiltrert av turisme. Og turene pappa har tatt oss med på, har også vært hyggelige. Joda, jeg liker sterk sol, strender og spesielle resturanter, men jeg liker Norge bedre.  Poenget er at jeg ikke trenger en firetimers flytur for å ha det fint. Så når mamma og Ida diskuterer London, sier jeg at de får dra uten meg.

(Oj, nå skriver jeg mye her. Gjentar sikkert meg selv i hvert eneste innlegg også. Men det blir sånn. Jeg skriver ned saker jeg har tenkt på, og det blir en del likt.) 
Det jeg egentlig skulle skrive om, var bare hva jeg har  lyst til å bruke ferien til. Ting jeg har kommet frem til, ved å tenke på hva som gjør meg glad, utfra tilbakeblikk på tidligere suksessfulle opplevelser. Ingen store greier, bare små ting jeg har lært om meg selv.

-Jeg har lyst til å gå fra Eidsvoll til Bergen med Espen og Daniel. Elsker å gå, elsker Bergen og trives veldig godt i Espens og Daniels selskap. Derfor.
-Jeg vil selvfølgelig tilbringe minst en uke i nordfjorparadiset Sandane, med hele mammas slekt. Noe som betyr fjellturer, andre turer, badingbadingbading, telttur, bål, god mat, massemasse latter og gøye opplevelser med søskenbarn som ikke er redde for å drite seg ut når de befinner seg 50 mil unna hjemmet.
-Jeg har meldt meg på AUFs sommerleir på Utøya. Jørgen og Louise skal også dit, og jeg håper det blir veldig gøy.
-Pappa tar nok med seg Ida, Madly og meg et eller annet sted i en uke av ferien. Det gleder jeg meg hvertfall til.
-Jeg vil gjøre det jeg kan for å ha godt humør så mange av feriedagene som mulig, og gå turer i solen når jeg føler for det.
-Jogge og trene når jeg føler for det
-Hytta ....  I det nydelige, nydelige fjelllandskapet med elver og blåbærlyng. Får nytelse i sjelen bare jeg tenker på det. Hvis jeg skal være litt poetisk.
-Jeg skal lære meg å ta salto på bakken. Blir vanskelig, med tanke på at jeg ikke kan slå hjul en gang. Men jeg skal
-Piknik og grilltur med venner og familie ..  Både gåing og spising ute i naturen!
-Teltturer skal jeg på. 
-Jeg skal bade om natten, nude. Det er så fantastisk befriende
-Bade om dagen ogsås selvfølgelig.
-Være the best i can be, og bli enda bedre kjent med meg selv og menneskene jeg er glad i.
-Kanskje møte og bli kjent med nye, fine personligheter, for det finnes jo noen her i verden!

Som sagt; Sånn egentlig er det ikke stedet du reiser til som avgjør om opplevelsen blir god eller dårlig, det er selskapet og humøret. Mener jeg hvertfall.
De dagene jeg er aller gladest, er det fint vær og jeg er ute på tur alene med mine egne tanker, fin musikk i ørene og en boks sjokoladenøtter. Dette klarer jeg å glede meg over fordi jeg vet at hjemme i det 50% røde huset har jeg både en mamma og to søstre som er glade i meg,   en pappa som forstår meg i oslo, en fin familie spredt litt rundt i Norge, og noen utrolig fine venner som jeg foreløpig liker veldig godt.

For en gangs skyld

<Fruktsalat, havregryn, sjokoladenøtter, yoghurtnøtter, cashewnøtter, bøtteis, mango, grønnsaksuppe3

Jeg prøver så godt jeg kan å leve etter den filosofien at jeg ikke gidder å strebe etter å bli likt av dem som ikke er verdt å bli likt av. Dårlige mennesker, eller mennesker som ikke går an å forholde seg til, er det ikke noe poeng i å bruke energi på.
En dag jeg gikk hjem fra trening, alene på en åkervei selvsagt, tenkte jeg på hvilke personligheter jeg trenger i livet mitt. Av de menneskene jeg kjenner, hvilke er det jeg føler at bidrar med noe positivt og er "nødvendige". Jeg kom ikke frem til så altfor mange navn, men det ser jeg som positivt, for de jeg kom frem til, er viktige. Det er ikke alle jeg kjenner like godt, men jeg føler at væremåten deres, og energien de sender ut, gjør meg glad. Uansett om vi delte spedbarnsårene eller ikke. Men det er ikke alle mennesker som passer til hvert eneste av humørene mine heller, det vil variere. Jeg har en 'bunnpersonlighet', men flere sider, væremåter og humører som springer ut fra den ene grunnsøylen, hvis jeg kan kalle det det. Derfor er det heller ikke alle som matcher hver eneste av 'tilstandene' mine.
Uansett, mens jeg tenkte på dette, fant jeg også ut at det finnes mange av dem som ikke påvirker meg negativt, men som jeg heller ikke trenger for å føle meg hel.
Så for å finne ut hvem jeg faktisk skulle adde til nødvendighetslisten, tenkte jeg tilbake på hendelser som har gjort meg glad, overrasket meg positivt eller bare fått meg til å føle meg avslappet og komfortabel. Og hvilke personer som var tilstede og bidro til det gode humøret.

Nå skriver jeg som om jeg er sentrum av verden, men det er slik det må bli. Når jeg bruker tid på å lære om meg selv på akkuat denne måten, blir det litt megmegmeg. Noe som forsåvidt skjer ofte. Jeg tenker utrolig mye på meg selv, men regner med at det er vanlig. Tror det bare er fint, så lenge det ikke går utover selvinnsikt, selvironi, forståelse for andre osv. Uansett, når man tenker mye på, og tolker sin egen være-og tenkemåte, lærer man samtidig nye ting om andre, og forholdene mellom forskjellige personligheter. Samtidig lærer man også mye om seg selv ved å observere og tolke mennesker rundt seg. Alt går rundt i en fin sirkel.

Da jeg var i Oslo i forbindelse med Jørgens spørsmål til fylkestinget  på torsdag, gikk jeg innom jobben til pappa for å si hei. Det er jeg så utrolig glad for at jeg gjorde, for det møtet lyste opp de neste 48 timene mine. Jeg merker mer og mer at jeg trenger pappa i livet mitt. Jeg trenger personligheten hans, og vi er faktisk utrolig, utrolig like. Det er noe helt annet å være med han alene, enn at jeg, Ida og Madly møter han som et lite barnehagefølge på tur. Jeg skulle så veldig ønske at jeg hadde kontakt med noe av den afrikanske slekten min, for hvor norsk jeg enn er, kommer det alltid til å være en del av meg som ikke er det.
Hvis jeg skal velge å tenke sånn, og det tror jeg at jeg har begynt å gjøre. Jeg blir misunnelig når jeg ser små gjenger med afrikanske mennesker på gaten i Oslo, og det må bety noe. Jada, det betyr at jeg generelt savner Oslo og bylivet,  men også at jeg trenger en sånn helhets - og tilhørighetsfølelse som man får ved å være en del av en slik minoritetsgruppe med mennesker. Merker at jeg vokser opp og finner meg selv mer og mer nå. Det er selvfølgelig gøy og deilig, men åpner også opp for nye tenkemåter og problemer som må løses på egenhånd i hodet. Menmen, sånn er livet. Og det hjelper veldig å ha et par venner som forstår, og hjelper til med drøftingen av livets mange spørsmål.

Har forresten funnet ut at jeg skal flytte til Bergen, bli journalist, kjøpe meg Harley Davidson og joine en MCgjeng når jeg blir voksen.  Også skal jeg dra til Nigeria, møte familie og ri på en elefant.

Smud

Forrige ukes femdagersfaste fikk meg til å begynne å like banan. Det var en gøy følelse. Har spist tre eller fire bananer siden torsdag, og det skal visstnok være muskelbyggende kost etter en treningsøkt, så det var en fin, liten berikelse på matfronten.

Liker

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/article3604167.ece

Et godt skrevet innlegg, angående innvandring til Norge.

Kul eller ikke kul

Topp 11, mennesker jeg ser opp til.

1.
Nelson Mandela
2.Martin Luther King
3.Barack Obama
4.Morten Ramm
5.Pappa
6.Else Kåss Furuseth
7.Bestefar
8.Siw, venninnen til mamma
9.Knut Nærum
10. Nina Simone
11.Aretha Franklin

Topp 10, mennesker jeg ser ned på.

1.
Siv Jensen
2.George W. Bush
3.HolmliaBenjamins morder
4.Den døde damen som ga 1 million NOK til HolmliaBenjamins morder
5.Erna Solberg
6.Den forferdelige, homofobe mannen på Youngstorget
7.Lederne i Aker Kværner
8.Brukere av "jeg er ikke rasist, men rasebevisst"  (fyyfaen, som jeg hater alle dere parodier på mennesker)
9.En viss mattelærer som fikk frem tårer hos meg flere ganger
10.ALLE svake, feige, trangsynte mennesker som ikke føler anger etter å ha behandlet noen urettferdig på hvilken som helst måte, direkte eller indirekte.

Fortsatt håp i verden

 

    Fant denne kommentaren fra en ung mann, under en artikkel om sminkebruk. Synes han fikk frem så gode poenger, og virket så klok, at jeg er nødt til å legge den ut her, som jeg samler alt jeg synes er verdt å samle.
    "
    Eg for min del tykkjer jenter alltid er meir spanande når dei er utan sminke, hårfarge, kunstige lepper eller puppar eller anna "juks". Det tiltalar meg mykje meir med ei jente som tør å vera seg sjølv både på innsida og utsida. Samfunnet i dag har vorte slik at eg trur alle føler seg litt uvel, same kor bra ein egentleg måtte vera. Me blir nærmast opplært til å ha mindreverdskompleks for at sminkeprodusentar, klesprodusentar, barberhøvelprodusentar, skjønnheitsklinikkar og andre skal leva på det.

    Dessutan trur eg at me på eit vis bli opplært eller tilvent til å tru at me gjer alt me gjer for oss sjølve. Det er jo ein kjent sak at reklame påvirkar oss meir enn me trur, og eg trur fint dei klarar å få oss til å tru at me gjer alt for oss sjølve, medan me egentleg gjer det for dei og for kvarandre og for at me skal føla oss "gode nok" "

    Litt lenger ned på siden ble jeg overrasket over enda et hankjønns kloke ord. Hver gang jeg får bekreftet at det finnes mange gode mennesker i verden, særlig gutter og menn, blir jeg så glad.
    "
    Til dere som har dårlig selvtillit fordi dere tror dere er stygge; Jeg har aldri sett et stygt, ekte smil. Gjør det du gjør, helhjerta, og skjønnheten vil komme brasende ut av deg "  

    Synes det var så veldig fint sagt. Om bare alle gutter kunne komme med slike nydelige utsagn

Ra Ra Ra

Idag har jeg fått adrenalinkick og lykkerus mange, mange ganger. Og det er takket være solen. Det er så fantastisk nydelig vær idag, at smilet og de glade tankene kommer lynraskt idet man entrer døren. Har gått to turer idag. En tur i blå kjole, og en annen i hvit. Sistnevnte til og fra sentrum for å kjøpe jordbærsyltetøy. Det var litt småkaldt i blant, men sommerfølelsen var verdt det. Musikk, sol og frisk luft er så gjrkgjkskksg!

I går gikk jeg forresten en annen fin tur. Da var det også nam vær, og Victoria feiret bursdagen sin.(Som var veldig, veldig hyggelig baidevei) Fordi jeg hadde både brutt, og planer om å bryte fasteuken, bestemte jeg meg for å bruke bena som fremkomstmiddel. Det ble vel rundt 1,3 mil jeg vandret/danset/hoppet til musikken min. Brukte over to timer, men det var utrolig deilig. Det er noe bekymringsløst og befriende ved å traske alene bortover en endeløs bondevei. Har sikkert sett for mange filmer, eller så ligger turgreia bare i genene mine. Hele vestlandsfamilien min er skogs - og fjellturfanatikere, heldigvis! Uansett er det sinnsykt deilig at man skimte sommeren. INGEN av årets sommerdager skal brukes opp til noe som ikke føles riktig. Det er så mye jeg gleder meg til.

Har smilt til så mange mennesker både i dag og i går, og jeg blir så glad når de smiler tilbake. Skulle ønske alle mennesker var venner og kunne være snille og hyggelige mot hverandre hele tiden. Et smil betyr faktisk utrolig, utrolig mye. Det gjør dagen ti ganger bedre.

zoom ba

Kroppen min er totalt utmattet.
Etter å ha sovnet, for så å våkne med en svært ubehagelig svimmelhet, ble jeg nødt til å spise et eple før jeg dro på trening. Jeg ble uansett totalt utkjørt, og ekstra sulten. Men det ga en fantastisk god samvittighet å trene så lenge på minimalt med drivstoff.
Jeg elsker kjøttdeig sammen med nesten hva som helst, og idag hadde mamma laget kjøttdeig og ris til middag. En av mine favoritter. Det var en hard prøvelse for viljestyrken å motstå fristelsen, men jeg klarte det, utrolig nok. Selvom mamma selvfølgelig var nødt til å bruke maasse energi på å prøve å få meg til å spise. 

En stor grunn til å gjennomføre denne droppe-matgreia, er å få meg til å sette ordentlig pris på maten. Etter en periode med hundre tonn havregryn om dagen, kjøtt og fisk osv, slutter jeg å virkelig verdsette alt jeg putter i munnen, og da føler jeg meg som et utakknemlig matvrak. 

Etter en fasteperiode blir jeg så mye gladere for å kunne spise, og mer takknemlig for at jeg har tilgang på mat når jeg selv måtte ønske det. Det er langt fra alle som har det slik.  Bare et tørt knekkebrød eller en vassen appelsin blir himmelsk kost når man har ungått kjøleskapet fire-fem dager. Tenk da bare på en laksefilet eller en god porsjon havregryn. Savner det allerede, men må holde ut en god stund til. Husker da den forrige matløse økten åpnet øynene mine for laksens beauty. Den opplevelsen gir meg motivasjon.
Selvkontroll, viljestyrke, en minimal, men viss forståelse for mennesker med dårlig tilgang på mat. Jeg lærer masse! Og selvfølgelig.. Jeg går ned i vekt, og får en tilfredsstillende følelse av å se meg selv bli tynnere. Kan ikke legge skjul på det. Er ikke kul.

joyful, joyful

Fasteuken har endelig begynt, i dag tidlig. Foreløpig går det greit. Ikke spist noe som helst enda. Målet mitt er å gå ned til 52/53 kilo. Tør ikke å veie meg nå, så aner ikke hvor mange kilo jeg har å gå på. Venter med å sjekke det til jeg føler at jeg kan se resultater.
Skal til sammen idag gå 1,5 mil fordelt på fire strekninger. I tillegg skal jeg trene 1 time zumba, 1 time pilates og 1 time step. Sitter og gomler suketter nå. Teller ikke det som mat, ettersom det ikke inneholder en eneste kalori.  Tyggis og pastiller derimot, inneholder kalorier, men tillater meg å spise det. Munnen trenger noe å drive med.

Det er noe med Enrique Iglesias som setter i gang adrenalinet og hormonene hos meg. Stemmen og rytmene i sangene hans er så mmm. Fikk femmer på nynorskstilen jeg skrev før vinteren. Hadde håpet på et litt bedre resultat, men rettferdig var nok karakteren. Nå skal jeg sove i en time tror jeg. Eller, nei. Da mister jeg all motivasjon til å komme meg på trening. 
Les mer i arkivet » Mai 2010 » April 2010 » Mars 2010
hits